torsdag, november 08, 2012

Klamsnabel på Verkstedet

2 videoer fra det som litt uformelt ble kalt ”En lummer aften med … Pornofilm, A Good Hiding og Klamsnabel” er nå lagt ut på Klamsnabels youtube-kanal.
Litt ullen lyd, kanskje, men god stemning var det.

Den som er ansvarlig for det til tider ekstremt nærgående kameraarbeidet er min alltid hardt arbeidende bror. Godt jobba!







 ”Hallo kong alkohol”


”Inn i skyggen”

fredag, oktober 19, 2012

Der var den!

We zijn met z’n zessen. Er schijnt een late augustuszon. Auto’s razen voorbij. We zitten om een tafel die iemand vlak bij de bushalte heeft neergezet. Als je van ver komt met een camper, is dit een ideale plek om te stoppen en uit te stappen om even je beben te strekken, over de vangrail te pissen en het uitzicht te bewonderen.

(oversettelse: Femke Blekkingh-Muller)

onsdag, august 29, 2012

Mitt fiktive liv som skurk

Noen ganger har jeg litt for seint for det.
Som barne- og ungdomsbibliotekar er det bøker jeg burde ha lest, men så rekker jeg det ikke, eller så er det andre ting å gjøre.
Ting kan komme i veien.
Bøker kan bli glemt.

Da var det egentlig greit at en låner (som bor ikke så mange husene unna meg) fnisende fortalte meg om en bok som vedkommende gjerne ville fornye lånetiden på:
"Bambusskudd i mørket" av Bjørn Ingvaldsen.
Det var via denne låneren jeg oppdaget en helt ukjent side ved meg selv.
Nei
For å unngå å havne i en Knausgård-debatt, så kan man vel si at det ikke er snakk om meg i sitatet under.
Eller er det?





















[Oppdatering: Og dermed er det oppklart. Forfatteren av boka etterlyste på Facebook forslag til skurkenavn. Jeg foreslo at han kunne hete Hans Petter Laberg. Og det var det. Ikke greit å ha dårlig hukommelse.]

torsdag, august 23, 2012

"Ikke gjør det"

Og dermed er det offisielt: "Ikke gjør det", skrevet av undertegnede, er blant de åtte stykkene som er blitt plukket ut til å vises på Norsk Dramatikkfestival neste år.
Hvis man vil lese mer om det, er det bare å følge denne lenken til Scenekunst.

torsdag, juni 14, 2012

Hvor er min alkohol / hvor er cayenne / salig er den som sa / hvor jeg har gjemt henne

Et år der det har surret og gått med skriveprosjektene, noen jobbes med, noen er i limbo, mens andre er blitt brent ute på gårdsplassen.
Men noe har man da fått gjort, og det er å forsøke å holde stødig takt i Klamsnabel.

I fjor spilte vi inn 4 låter på Fjellhamar, i et stort lokale med dype sofaer og mye dødtid.
Lars Erik Christensen ordnet lyd og godsnakket med lunefullt innspillingsutstyr,og Robin S. Rengård snekret sammen et slående cover, og den tsjekkiske fabrikken (populært kalt Svetlana) har fått presset lyd ned i rillene, en tatovert elefant på noen stykker papp og deretter sendt hele greia av gårde til Norge.

Skiva, som kommer ut på vinyl, har tittelen «Snabel, blodig snabel», og hvis man vil høre hvordan dette låter, er «Ondt blod» et godt sted å starte.

onsdag, mai 09, 2012

Når det butter (og det gjør det)

Jeg merker at jeg har gnålt litt om denne teksten min, Den som var en roman, så var den en innsendt roman, deretter en refusert roman, før den ble ti sider og begynnelsen på en ny roman.


Det nye forsøket ble sendt inn til forlaget like før påske, og så var det bare å vente på tilbakemeldingen. Og den kom. Og den var bedre. Mye bedre. Redaktøren så faktisk noe av verdi i teksten. Den hadde fått en nødvendighet som den andre ikke hadde. Men den henger ennå ikke helt sammen. Handlingen springer, viktige personer forsvinner, enkelte personer framstår som postulater (det sies at de er viktige, men vises ikke hvorfor de er viktige). Slutten kom for brått.

Kort sagt, det var en del å ta tak i. Og nå tar jeg tak i det. Problemet er at det som skrives ikke er noe bra. Jeg vil at teksten skal danse Svanesjøen, men alt jeg skriver ender opp som Svanesjøen iført cloggs. Det er ikke bra. Kanskje det kan bli det.

Da er det veldig greit å lese blogger som forteller en at man ikke er alene. Ingelin skriver mye bedre om dette enn jeg.

Jeg klør meg i hodet til fullmånen kommer fram. Jeg drikker kaffe og forsøker å tyde mine håndskrevne notater. De var gode i går. De er ikke gode i dag.

Teksten var nødvendig. Det er den fremdeles, men jeg er redd for at den skal ende opp som en hakkete, usmidig samling påstander som ingen andre vil lese.

Min eneste trøst er at sånn er det hver gang, og det har da gått på et vis da også. En annen historie som har begynt å få liv og form, må vente. Drama-manuset som jeg var kommet godt i gang med, blir ikke ferdig på denne siden av nyttår.

Sånn er det. Sånn må det bare være.

torsdag, mars 29, 2012

Manuskripter, manuskripter, manuskripter

Dermed er tre manuskripter sendt inn til to forskjellige steder.
De to første må jeg nok vente en god stund før jeg får beskjed om det holder eller ikke, det tredje startet som et refusert manus som jeg kuttet ned til 8 sider … med andre ord: Jeg begynte på nytt.

Ble det bedre?
Å, ja.
Ble det bra nok?
Se, det er en helt annen sak. Jeg må jo mene det, men det er alltid en usikkerhet der. Har jeg klart å få det som skranglet rundt inni skallen min ut på papiret slik at det er blitt forståelig for andre enn meg?
Jeg tror det. Jeg håper det.

Nå må jeg vente.
Den som skal lese det har fått det for seg at hun skal ha påskeferie.
For meg blir det sannsynligvis langfredag hele uka.

fredag, mars 09, 2012

Oppdatering

Manisk skriving i februar. Et opprinnelig manus som ble refusert og deretter kuttet ned til ti sider.
Bedre å begynne på nytt.
Skrive i vei, men i en annen retning.

Ny fil opprettet ‎29. ‎januar ‎2012, ‏‎20:40:39.
Nå er det 9. mars, og de ti sidene er 107 sider. Til meg å være er det mye tekst på kort tid.

Men er det blitt noe bedre? For en gangs skyld har jeg latt en person jeg stoler på lese teksten mens den er blitt til, og denne personen lurer på hva som skal skje med personene i teksten, hvordan det skal ende.
Hvordan skal det ende?
Jeg er ikke der ennå, men jeg nærmer meg. Det eneste jeg veit er at det blir en kort og kompakt historie.

Men det går tråere nå, merker jeg. Det som har vært 1000 ord per dag en lang stund, begynner å bli vanskeligere å nå.
Fem hundre i dag. Fem hundre i morgen.
Jobbe mer til uka. Lese gjennom.

For første gang på lenge har det vært gøy å hakke ned en historie. Og det er vel det som er det viktigste, er det ikke – bare å gjøre det?
Så får man se om den er verdt noe for noen andre enn meg.

mandag, februar 20, 2012

Starter på nytt III

Nei, jeg skal ikke begynne å bekymre meg for om skrivingen går for lett, selv om det selvfølgelig er fristende å gjøre det, og jeg gjør det både titt og ofte, ofte med god grunn, men før jeg ante ordet av det hadde ti sider blitt nesten sytti sider, og historien er tydeligere denne gangen, selv om jeg ikke aner hvordan dette kommer til å ende, verken skrivingen eller historien, men det er noe med å sette seg til maskinen og ha en idé om hva man skal skrive, oppdage at det er et språk der som driver historien videre, noe som ikke var der sist.
Med versjon 1 av teksten gikk jeg og mislikte den helt til jeg faktisk leste det jeg hadde skrevet, og så at det var noe der.
Problemet var at det ikke hang sammen. Det var noen gode enkeltscener, men det ble ikke en historie man MÅTTE lese. Er det det nå? Om ikke annet er det for meg en historie jeg i større grad MÅ skrive, og da får det blir som det blir.

Jeg har satt en deadline for meg selv: 1. mars.
Når jeg kommer dit, skal jeg se hvor mye jeg har igjen. Da må jeg nesten ha en slutt i hodet. Kanskje jeg dessuten behøver bare å kutte 50 % av teksten, før jeg jobber videre.
Kanskje den aldri blir ferdig.

tirsdag, februar 07, 2012

Starter på nytt II

Jeg hadde 20 sider tekst, og en vag idé om hva som skulle skje. I dag er de 20 sidene blitt 52 sider. Til meg å være er det mange sider på kort tid. For mange? For fort?
Jeg begynner å nærme meg den i overkant spennende fasen der jeg ser om dette bærer eller går lukt til helvete.
Foreløpig … foreløpig bærer det.
Det er bare å kjøre på.

Jeg har satt en deadline for meg selv (noe jeg veldig sjelden gjør), med et håp om å holde trøkket oppe, og utvikle denne historien som har det samme utgangspunktet som den forrige, men som har tatt av i en helt annen retning.

Akkurat nå er dette den beste jobben som finnes.
Om noen dager kan det godt hende jeg mener det stikk motsatte.

torsdag, februar 02, 2012

søndag, januar 29, 2012

Starter på nytt

Noen ganger får man en tilbakemelding der man veit at man ikke har noe annet valg enn å starte på nytt.
Som nå.
Jeg starter på nytt.
Men heldigvis inneholdt tilbakemelding en setning som trigget et eller annet i den treige materien jeg kaller hjernen min. En idé til hvordan dette kan gjøres, og det kan bli bra.

Jeg har tjue sider tekst til en mulig ungdomsbok.
Det ligger noe der i det jeg har som jeg må ta tak i.
Det er vel snakk om å tørre. Det har jeg ikke gjort hittil, jeg har i stedet feiget ut.
Da er det greit å ha flere gode lesere som på hver sin måte forteller meg det.

torsdag, januar 19, 2012

Status. Ikke-status

Vi er kommet såpass langt inn i 2012 at jeg ikke behøver å bekymre meg for at denne posten skal oppfattes som en ”Dette skjedde i året som gikk, og dette er hva jeg skal gjøre i året som kommer”-post. For det er det ikke.

Skrivemessig er ståa slik at jeg har et filmmanus liggende til utsending, men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal sende det eller ikke.
Sannsynligvis får det den samme behandlingen som sist gang jeg forsøkte å sende noe til diverse produksjonsselskaper: Den store stillheten.
Jeg tror det har noe å gjøre med at jeg ikke har det i meg å være pågående på telefonen for å pitche en god idé.
Jeg faktisk ikke helt sikker på hvordan jeg skulle klare å pitche det manuset jeg er ferdig med, uten å få ”denne fyren er lettere sinnsforvirret”-blikk tilbake fra en pengemann.
Men det blir nok å gå en runde eller to med den gjenstridige manusbunken, før jeg bestemmer meg for hva jeg skal gjøre.

Et ungdomsbokmanus er ferdig, og der er jeg alltid like usikker på hva som kommer til å skje. Jeg har en streng og god redaktør, og akkurat nå var teksten så tett innpå meg at jeg nesten ikke klarte å lese hva jeg har skrevet, og oversikten hadde jeg mistet fullstendig.
Derfor er det greit å få beskjed om det er håp eller ikke for dette.

Og så er det dramatekstene jeg pusler med. Jeg liker dem nå. Kommer jeg til å hate dem i morgen?

Er det rart magesåret blomster?

Dette er ikke en status, men en slags oppsummering av det som gjelder skriving som jeg føler at jeg ikke har kontroll over, dvs omtrent alt jeg har skrevet det siste året.
Det er godt å ikke ha kontroll når man skriver, det er verre å ikke har det når man seinere forsøker å bestemme seg for hva man skal gjøre med faenskapet.