UNG BOK: Historien om et mobbeoffer og hans tafatte underkastelse. Laberg er litt mindre mystisk enn før, men temaet er fortsatt dystert, og fortellerstemmen naken og sår.
Han vet at de står der og venter på ham. Likevel velger han aldri en annen vei, men går bort til sjefsmobber Mads. Hvorfor styrer han ikke unna? Eller sier ifra til noen om synlige og usynlige knyttnever i ansiktet?
Hans Petter Laberg (dette er hans fjerde ungdomsbok) spinner gjerne rundt samme tema: Ensom unggutt med trasig bakgrunn sliter med tilværelsen. Dette er stoff forfatteren må ha førstehånds kunnskap om, for han formidler sine triste fortellinger så nakent og enkelt at leseropplevelsen blir sterk.
«Fordi det er sånn» er mer direkte og tilgjengelig enn Labergs to forrige bøker, men dette er heller ikke lystig lesing. Det står dårligere til med jeg-personen (som heter Leif Harald) enn han selv vil innrømme, selv om han har begynt på videregående.
Gradvis rømmer han inn i et hverdags-vakum, med en tegneserie-b-helt som en slags skytsengel. Bokas jeg-person gjør seg kloke, skarpsindige refleksjoner, så han er ingen tosk. Men han lever et passivt liv uten handlekraft og evne til å rydde opp i egne problemer. Bokas styrke er den overraskende troverdige skildringen av mobbeofferets uforståelige tafatthet og viljeløse underkastelse.
Helt tafatt er han likevel ikke. Han planlegger en fiks hevn over Mads, med like stor tålmodighet som han selv lider. Og uten at for mye skal røpes, åpner bokas avslutning for et mulig vendepunkt.
(Anmeldt av Ola By Rise, © Adresseavisen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar