”Holde hardt og aldri slippe” (2005)

Omslag: Rita Endestad / Elisabeth Vold Bjone























”Det er her det begynner. Det har alltid vært her og kommer alltid til å bli det. Jeg sitter her og ser ut over skolegården, har bestemt meg for ikke å rikke meg. Du veit det ikke, men det er deg jeg venter på.
Jeg har tatt med meg en brødskive som er litt tørr, men det gjør ingenting. Man kan ikke forlange for mye.
Dessuten er det ikke så viktig heller.
Det som er viktig er at jeg sitter her og du er der inne, og snart kommer du ut og da skal jeg se deg, og bare synet av deg skal ta tak i magen min, brystet mitt, og klemme til.
Jeg vil miste pusten.
Det er du som gjør at jeg mister den, og du gjør ikke annet enn å gå over skolegården.”

(© J.W. Cappelens Forlag a/s, 2005)

Anmeldelser:
Fædrelandsvennen (27/9-05)
Barnebokkritikk (1/2-06)

Fædrelandsvennen (27/9-05)
KOLSVART OM KAOSKREFTER
Ein sterk, djuptpløgjande, roman. Eg-personen er ein 17 år gamal gut, og han er fullstendig forheksa av Henne. Vi får ikkje vite kven ho er. Han har vore svært langt nede psykisk. Viktigare er at han er på full fart inn ei ny, og ekstremt alvorleg krise. Han har ein handikappa bror, Marius. Han hadde navlestrengen for lenge rundt halsen då han blei fødd, og sjølv om han kanskje er den som best ser korleis det står til med eg-personen, er det lite han kan gjere. I romanen følgjer vi eg-personen gjennom fire døgn, inn i ei krise som, handlar om liv og død.

Utetter i denne intenst dystre, ja, kolsvarte romanen, misser eg-personen meir og meir taket på den verkelege verda. Verken han, eller vi kan etterkvart halde greie på kva som er røyndom og kva som går føre seg berre i hjernen hans. Når kaoskreftene i «eg» regjerer som verst, nyttar forfattaren layout som verkemiddel. Ord og setningar vert splitta opp, det kjem iblant reine meiningsløyser inn i tankerekkene til eg-personen. Ein stad i bakgrunnen finst ei Synnøve, etter alt å døme ein kvinneleg psykiater, men forfattaren let henne ikkje sleppe til.

Kvifor denne romanen er presentert som ungdomsroman må ein truleg vere tilsett i Cappelen for å skjøne. Holde hardt og aldri slippe er ein sterk, djuptpløgjande, roman som, meiner eg, blant anna, bør lesast av vaksne som arbeider med ungdom som har psykiske problem.

(Anmeldt av Bjarne Tveiten, © Fædrelandsvennen)

Ingen kommentarer: