"Katrine har noe hun gjerne vil ha sagt" (2002)

Omslag: Elisabeth Vold Bjone























Katrine har et og annet hun gjerne vil ha sagt. Og noe hun skulle ønske hun ikke hadde sagt. At storebror Georg reiste sin vei og kanskje kommer til å dø i Roma, er det hennes skyld? Katrine er 16 år og sammen med Robert. Eller kanskje ikke? Dette må hun si til Robert: "Jeg kan ikke være sammen med deg hvis du skal forsvinne hele tida."
(© J.W. Cappelens Forlag a/s, 1998)

Intervju:
Fædrelandsvennen (27/9-02)

Anmeldelser:
Adresseavisen (1/10-02)
Fædrelandsvennen (2/10-02)

Adresseavisen (1/10-02)
Hans Petter Laberg er ute med sin femte bok om unge outsidere.
Skoleflink mønsterungdom er ikke hans greie, heller den som har vært utsatt for trasige opplevelser. Igjen er det noen som ikke fikser livet sitt. Og for første gang er hovedpersonen ei jente. Katrine er 16 år og aggressiv krutt-tønne. Hun krangler med foreldrene og lillebroren, og gir til og med sin eneste venninne fingeren. Katrine er så irrasjonell og uspiselig destruktiv at det pirrer leserens nysgjerrighet, særlig fordi hun samtidig kan stå opp om natta for å hjelpe en senil nabo trygt hjem. Gradvis dreies det hele mot opplevelser av skyldfølelse, manglende kommunikasjon, savn og en kjernefamilie som nesten rives i stykker fordi eldstesønnen er blitt narkoman, og sporløst borte. Laberg nøster opp forhistorien i tilbakeskuende sekvenser, med et knapt, direkte og nøkternt språk. Han er nærmest naturalistisk i sin direkte stil; her er lite optimisme og blikk for det vanskelige. Lyspunktene kommer først i siste halvdel av boka. Igjen en naken, tankevekkende og troverdig historie fra en forfatter som skiller seg ut fra de fleste andre.
(Anmeldt av Ola Bye Rise, © Adresseavisen)

Fædrelandsvennen (2/10-02)
Labergs nye ungdomsroman er ikkje like vellykka som den som kom i fjor.

I fjor gav Hans Petter Laberg ut Fordi det er sånn, ein skikkeleg knyttneve av ei bok om mobbing. I år har han valt seg ei jente i 16-årsalderen som hovudperson, Katrine. Pappa lyg (skriv bøker), mamma masar, veslebror Simon ertar ho og gamlekjærasten Stig overser ho. Men det er Georg, den 23 år gamle bror hennar, som er det verkelege problemet. Han har flippa ut, blitt narkoman, og Katrine går, utan at det er rett, med ei kjensle av å ha skulda for det. Georg var gullguten, like til ho kom og skipla freden i heimen. Ein ny gut, Robert, ganske så spesiell, kjem inn i livet til Katrine, med underlege, skriftlege meldingar og ein uvanleg hettegenser.

Som sagt, boka til Laberg i fjor, var svært god, og prega av eit sterkt engasjement. Katrine har noe hun gjerne vil ha sagt er ikkje like vellykka. Hovudpersonen Leif Harald i Fordi det er sånn er truverdig, ekte, noko eg ikkje på same måte synst Katrine er. Kan det ha noko med kjønn å gjere? Måten Katrine oppfører seg på smakar meir 13-14-åring enn av 16-åring, særleg fordi ho er jente.

For meg verkar det som om Hans Petter Laberg denne gongen har lagt opp til i alle fall ei bok til om Katrine. Slik denne ungdomsromanen no står fram, blir han for meg ein torso, med altfor mange lause trådar. Det kan også vere ei årsak til at hovudpersonen så langt verkar bleik og uklår.
(Anmeldt av Bjarne Tveiten, © Fædrelandsvennen)

Ingen kommentarer: